Informasjon om avløpsrøret

Avløpsrøret, bakgrunn og oppfølging

15.januar 2010: Tore Østerås fra Forsvarsbygg orienterer om naturbaserte renseanlegg for svart- og gråvann.

Lillesalen i Ål kulturhus var nesten fullsatt da konsulent Tore Østerås fra Forsvarsbygg orienterte om naturbaserte renseanlegg for svart- og gråvann. Østerås presenterte en lysbildeserie fra renseanlegg i drift i hytteanlegg andre steder i landet. Østerås har tidligere arbeidet i Ål, blant annet ved planlegging av renseanlegget på tippen. Ansatte og politikere i kommunen sammen med konsulenter, hytteieiere og representanter for velforeninger fikk svært nyttig og interressant kunnskap presentert av en som åpenbart har svært god kompetanse.

Her er kort noen notater som ble gjort under presentasjonen. Se lysbildepresentasjonen her: Naturbasert rensing

Rena sentrum har et naturbasert anlegg for 7000 mennesker. Det er et større basseng med filtrering som her 99% uten utslipp.
Åmot kommune vil kutte alle tradisjonelle anlegg og gå over til naturbaserte anlegg.
Andre kommuner som Rendalen, Tolga, Folldal og Lesja går samme vei: tradisjonelle anlegg erstattes med naturbaserte anlegg.
Hvorfor: Naturbaserte anlegg har lave anleggskostnader, er rimelige i drift og har omtrent 100% renseeffekt.
De største kostnadene ved slike renseanlegg er ledningsnett og pumpekummer.r /> FoForutsetning for naturbaserte anlegg: det er krav til gode grunnforhold, men kravene er små.
Rensing: En viktig bestandsdel er filterlag med olivin for rensing. Det tar både fosfor og tungmetaller. Andre filterlag er mulig, men olivin er best. Etter noen år (20-50) må olivinen skiftes ut. Den kan behandles som vanlig avfall og ikke spesialavfall. Norge har nok olivin til renseanlegg for ca 1 million år. Selv om vi øker bruken, skulle vi ha nok i vår levetid.
Lukt: naturbaserte renseanlegg gir ingen lukt. Det kan komme noe lukt fra komposteringsanlegg, men det er begrenset.

Som vist på bildene i lysbildepresentasjonen består rensingen av 2-3 steg:
1: Skille slam fra vann: alt gråvann og svartvann kjøres først gjennom slamavskiller prosess. Normalt er dette en duk med børster som varer lenge eller en organisk 'engangsduk' som behandles likt med slammet etterpå (se bilder). Slammet kjøres gjennom en skruepresse for å fjerne vannet. Det reduserer volumet på slammet med 80%.
2: Vannrensing: vannet blir ført i rør til spredegrøfter eller i tanker. Det er 2 typer rør i spredegrøftene/tankene: drypprør eller dyser. Begge rørtypene sprer vannet jevnt ut over filtreringsmassene. Gjennom olivinen blir fosfor og tungmetaller skilt ut. Gjennom masser i grunnen blir vannet filtrert og renset.
3: Kompostering: fastmassene blir tilsatt bakterier som spiser opp 80% av massene og produserer en ny ren masse som kan brukes til gjødsel.
I områder med sårbart grunnvann, dvs mulige drikkevannsbrønner, må vannet hygieniseres. Det gjøres ved å kjøre vannet gjennom en beholder med UV lys. UV-lyset tar knekken på bakterier og virus.
Ved hygienisering av vannet kan man ikke bruke vanlige grøfter med infiltrasjon i grunnen, men filtrere i tanker og ta tak i vannet som kommer ut av tanken.

ØsØsterås viste en rekke anlegg fra enkelthytter opp til store fellesanlegg for flere hundre eller flere tusen mennesker. Et enkelt hytte anlegg kan koste alt fra 30 000 NOK.

Fastmassene fra et renseanlegg må håndteres som slam og kjøres til renseanlegg eller komposteres på stedet. Vannet blir renset med olivin i spredegrøfter / tanker. Spredegrøftene kan ha forskjellig utforming fra dammer dekket med løs leca til grøfter som dekkes med 'kassetter'. Prinsippet for vannrensing er at vannet spres ut over størst mulig flate og filtreres naturlig gjennom fine masser langsomt men sikkert. Grøftene og dammene må dimensjoneres store nok til å håndtere toppene. På Sangefjell betyr det i jule, vinter og påskeferieukene.

Hva vil skje på Sangefjell?
Det er Sangefjell II og Sangefjell III som blir berørt. Sangefjell I og områdene videre mot Rødungen har ikke noe krav om tilknytning til kloakk anlegg. Der er det godkjent bruk av lokale renseanlegg. I henhold til god saksbehandling bør Sangefjell II og Sangefjell III kunne forvente å få godkjent tilsvarende lokale anlegg.
Reidun Aaker orienterte om at kommunen ser på 3 alternativ: tilknytning til kommunens ledning, etablering av lokale anlegg for Sangefjell II og Sangefjell III eller bruk av biodo. I følge Østerås er biodoer en gammel løsning som lett gir forurensing og som man går bort fra. Reidun vil invitere til møte med velforeningene i februar.

Velforeningene, dvs pumpeformenn som var med på møtet, diskuterte alternativene etter fellesmøtet. Vi kom til at en lokal løsning med bruk av tippen som resipient og renseanlegg eller flere nye lokale renseanlegg i området peker seg ut som mest fordelaktig for hytteeierne. Vi ba på møtet om at kommunen gir oss sommeren 2010 for å vurdere grunnforhold for lokale renseanlegg eller videre bruk av tippen som resipient. Det var tilstedeværende representanter fra kommunen positive til.

Kommunen fikk applaus etter møtet for et godt initiativ med å invitere konsulent Østerås fra Forsvarsbygg for å se på nye måter å jobbe på. Aldri før har det vært så positivt å prate skit i 4 timer!

23. august 2009: referat møte med kommunen 14. august 2009td>

Øverst, 1 og 2: Salen ble smekkfull og enkelte måtte stå langs veggene.
Nederst: Harald Varlid, leiar teknisk etat; Torleif T. Dalseide, ordfører; Reidun Aaker, avdelingsleiar Utviklingsavdelinga.
Reidun Aaker ledet møtet på en god måte og beholdt sitt gode humør til tross for en del tøffe tilbakemeldinger.

Referat fra Ål kommune:

"Her kjem referat frå informasjonsmøtet den 15. august og svarskjema som dei hytteeigarane som ikkje allereie har svart, kan sende inn helst før 1. september. Flott om NilsErik kan vera snill og legge ut desse dokumenta på www.sangefjell.no. Eg kjem attende med innkalling til arbeidsmøte med representantane frå velforeningane i løpet av månadsskiftet sep-oktober for å drøfte kva alternativ me bør utgreie nærmare.

Med venleg helsing

Utviklingsavdelinga i Ål kommune, Reidun Aaker

e-post: reidun.aaker @ aal.kommune.no

telefon: 32 08 50 81/ 99 28 78 54

telefaks: 32 08 50 99

heimeside: www.aal.kommune.no"

Referat fra Ål kommune , Reidun Aaker.
Skjema for registrering utslipp. Kommunen ber om at alle med hytte på Sangefjell sender inn dette skjemaet til kommunen. Nå ønsker kommunen full oversikt. Høyre klikk på lenken og velg lagre på egen maskin. Etter at dokumentet er lagret på maskinen, kan du fylle det ut og sende inn.

Referat og brev fra hytteieer siden:

Referat fra møtet , fra en av deltakerne. Referatet er ikke lest og godkjent av andre og inneholder sikkert noen feil og mangler.

Svarbrev fra hytteeier til kommunen . Dette brevet til kommunen oppsummerer svært godt det som ble sagt på møtet. Hytteeieren er biolog og har selv arbeidet som saksbehandler. Vi syntes dette brevet var så godt at vi ville ha det her.

Innlegg i Hallingdølen Jarl Veggan har skrevet dette innlegget fra møtet.

2. april 2009, Oppsummering og diskusjonsgrunnlag for påsken 2009

Dette brevet fra Ål kommune har vel fått mange til å bli bekymret: Brev fra Ål kommune mars 2009

Hytteeiere på Sangefjell:
Vennligst kikk gjennom dokumentene som er lagt inn her og spesielt under kapittel 2. april 2009.
Kort oppsummert er situasjonen slik:
Gråvannsledningen som ble lagt da hyttene ble satt opp sent 70-80 tallet var dårlig og har begynt å lekke.
Ål hyttebygg som hadde ansvaret. overlot hele saken til hytteeierne for noen år siden.
Kommunen har bedt hytteeierne å reparere ledningen for å unngå forurensing.
Samtidig har kommunen bedt oss legge kloakken i samme ledning og føre den helt ned i dalen til renseanlegget.
Alle hyttene har i dag lukkete kloakk-kummer som er godkjent av kommunen.
Behovet for kloakkledning er ikke dokumentert i noe kommunestyre vedtak.
Et nytt hytteområde rett ved det gamle krever kloakkrør lagt ned til dalen for å bli godkjent.
Det skal kobles på vårt avløpsrør og evt nye kloakkrør.
Reparasjon av avløpsrør ville koste hver hytte eier ca 40 000 NOK
Med kloakk, pumpestasjoner og rør helt ned i dalbunnen, vil kostnadene være ca 160 000 pr hytte.

Kloakk i tette kummer og rensing av gråvann er godkjent de fleste steder.
Vi må diskutere hvilke løsninger som kan være aktuelle for oss også.
Bruk møtet i påsken til å komme med konstruktive forslag til løsnginger.
Spesielt gjelder det advokater og ingeniører og andre med fagkunnskap på området.
Pumpehusansvarlig vil gi informasjonen videre til Velformann og styret i Avløpsutvalget.

Jordforsk har lagt ut denne beskrivelsen på nett: Jordforsk . Den beskriver en løsning som brukes mange steder.

Dette er Oversiktsplan i A1 pr 22.01.09

Dette er Oversiktsplan i A3 pr 22.01.09

Dette er en kostnadsvurdering for anlegget

Dette referatet fra møte 13 mars i Ål kommune tar for seg fremdriftsplan

Dette møtereferatet fra 21 nov 2008 angir kostnadene

Dette Brevet fra Ål kommune i 2006 startet det hele offisielt.

28 august 2008 : Planene om renovering av avløpsanlegget for Sangefjell 2 og 3

Som kjent har kommunen skriftlig pålagt Sangefjell 2 og 3 å renovere vårt felles avløpsanlegg for gråvann fra bommen opp til Sangefjell 2 og ned til nåværende mottak på Steintippen. Som styrene tidligere har informert om, har denne saken tatt en ny vending etter at vi rett før påske kunne lese i Hallingdølen at en lokal interessent hadde søkt Ål kommune om å ta ut masser fra Steintippen i kommersielt øyemed. Naturligvis en nyhet med store konsekvenser for oss hytteeiere. Om kommunen gir tillatelse til dette, vil det har i det minste disse følger:
- betydelig behov for oppgradering av Sangefjellvegen
- behov for nytt resipientområde for vår kloakkering
- tidvis store støyproblemer fra knuseverk og gravemaskiner på tippen
- slutt på lett tilgjengelig masse ved flomødeleggelser av veien

Grunneierlaget har protestert overfor kommunen og truet med å sperre veien fra svingen i Sangefjellvegen og opp til tippen. E-CO (tidl. Oslo Lysverker) har også signalisert motstand. Velstyrene har også protestert og forlangt en konsekvensutredning før et så omfattende prosjekt vedtas av kommunen. Vi fikk til svar at vi ville bli en høringsinstans. Dette godtok vi ikke og fikk den 8.8. et møte med ordføreren. I møtet fremholder ordføreren at saken er helt i startfasen og at det er grunnen til at vi hytteeiere ikke er offisielt informert ennå. Ordføreren innrømmer at konsekvensutredning kan bli aktuelt. Vi bedømmer planene om dette masseuttaket som direkte uønsket uansett. Viktige forhold er de trafikale og støymessige, men naturligvis også at vi har et renseanlegg der, som riktignok ikke holder den standard som er nødvendig for et anlegg som også skal ta svartvann (toaletter), men tross alt har tippen en beskaffenhet som ikke ellers fins i nærområdet for et såvidt stort mottak med det arealkrav som stilles. Vi er også kjent med at E-CO betinger seg en tredel av tippen i vestre del for evt. brakk-riggområde ved behov i forbindelse med kraftanlegget. Markedet for fyllmasser er jo p.t. ikke var det var for utbyggere i Hallingdal. Vi mener naturligvis, som grunneierne, at alle kostnader forbundet med et slikt masseuttak som har konsekvenser for oss må betales av utbygger.
I dagens marked er det kanskje noe som bidrar til at utbygger legger saken på is?

Kommunalt avløpsanlegg

Såvel renseanlegg i Kleivi og kommunens fremtidige nye anlegg er forberedt for å ta avløp fra Sangefjells hytteområder. Og da det fra velforeningenes side i nevnte møte ble sagt at dersom Steintippen ikke kan være resipient, vil vårt syn være at kloakkering til Kleivi må vurderes – og at et kommunalt anlegg (som også vil kunne omfatte Sangefjell 1 og Turrhaugområdet – for den saks skyld lenger inne via pumping) vil være naturlig med slike dimensjoner. Ordføreren ble svært interessert, og var selvsagt også kjent med at slike kommunale utbygginger i hyttefelt er gjennomført flere steder. Mange steder har man latt private entreprenører stå for prosjektering/utbygging, og så har kommunen overtatt etterpå. Fordelen ved slik løsning er at man sparer atskilling kommunal saksbehandlingstid. Vi opplyste at vi stanser vårt prosjekt i påvente av kommunal tilbakemelding på disse spørsmål. Kommunen ble derfor bedt om å gi oss et offisielt brev som omhandler dette, og dermed legger det gamle pålegget om renovering av gammelt anlegg dødt.

Fordi vi gjerne vil ha denne prosessen raskt igang, vil kommunen snarlig invitere til et fellesmøte for alle involverte hytteeiere (inkl. Sangefjell 1/Turrhaug). Hallingdal kraftnett er som mange vil vite også interessert i en slik løsning for høyspent-ledningen og bredbånd.

Fortsettelse følger ved tilbakespill fra kommunen, eller annen utvikling i saken.

Leif Palmstrøm/Steinar Gundersen For velforeningene Sangefjell 2/Sangefjell 3

1. januar 2008: Bakgrunn

Det opprinnelige avløpsrøret fra hytteanleggene i Sangefjell II og III (velforeningene II og III) er ødelagt og avløpsvannet renner direkte ut i terrenget. All kloakk går i lukkede anlegg og er ikke noe problem. Ål kommune har stilt krav til nytt avløpsrør. Se kopi av brev fra kommunen.

Brev fra Ål kommune

Kort oppsummering

Alle hytteeiere har rett og plikt til å være med i velforeningen Sangefjell II eller III.

Da velforeningen ble stiftet, ble det godkjent at velforeningen skulle ta ansvar for avløpsrør og pumpestasjoner.

Alle hytteeiere har skrevet under på et dokument hvor man overlater ansvaret for vedlikeholdet av avløpsrøret til velforeningene (II + III).

Nye hytteeiere som overtar hytter, trer automatisk inn som medlemmer i velet med de samme rettigheter og forpliktelser.

For noen år siden ble det klart at avløpsrøret var svært lekk. Steinar Gundersen fortalte hvordan han og andre hadde befart ledningen fra den store tippen og opp til hyttene. Flere steder ligger ledningen i dagen og vannet renner ut i terrenget fra et utall av brudd på ledningen.

Kommunen har sendt oss krav at avløpsledningen blir reparert. Blir ikke ledningen reparert, vil det heller ikke være tillatt med innlagt vann i hyttene. Dette er en praksis som er vanlig en rekke steder i landet.

Velforeningene har bestemt å legge en ny ledning i ny grøft. Ledningen blir dimensjonert større enn dagens ledning slik at den i fremtiden kan ta både svartvann og gråvann (kloakk og vaskevann). I dag er det bare gråvann som er aktuelt. Samtidig legges det ekstra rør for trekking av nye kabler for bredbånd etc. Merkostnadene til å gjøre dette nå er små i forhold til å gjøre dette separat senere.

Det er ikke krav til svartvann og rensing nå. I fremtiden vil det antagelig bli fortetting av hyttene med strengere krav til kloakkrensing. Etter hvert som hyttene trenger å skifte ut sine kloakktanker, kan det være aktuelt å etablere et renseanlegg på tippen. De fleste har nye tankanlegg slik at dette ligger noen år frem i tid.

Prosjektet

Graving og legging av nytt avløpsrør er tildelt entreprenør Jon Idar Dalseide. Prosjektet er estimert til ca 3,6 mill NOK over 2-3 år.

Jon Idar Dalseide, grunneier i Sangefjellet og lokal entreprenør, har fått jobben basert på overslag, timepris og materialkostnader. J I Dalseide ønsket ikke å gi fastpris siden det er vanskelig å vurdere det totale arbeidet som vil medgå i prosjektet. Velforeningene har akseptert Dalseide sitt tilbud basert på. Pris overslaget ligger innenfor det normale for denne type anlegg, Firma Asplan Viak er brukt som konsulenter ved vurderingen.

Økonomi

Det blir ingen samlet økonomi for prosjektet. Hvert enkelt pumpelag må betale regninger som kommer. Det er helt bevisst valgt en administrasjon av prosjektet som inkluderer alle pumpehusene. De 3 som sitter i avløpsutvalget vil fordele hver enkelt faktura på punpehusene som så betaler direkte til Dalseide. På den måten har alle pumpehusene løpende oversikt over det som skjer, og vi slipper nye administrative personer. Det blir likevel et lite antall fakturaer å betale.

Jon Idar Dalseide startet opp arbeidet sommeren 2007. Det er derfor enighet om at alle skal betale inn 7 000 NOK til pumpehusene sine for regninger som er forventet første år.

Hele prosjektet vil ta 3-4 år og koste hver enkelt av oss 40 000 NOK, eller 3.6 mill NOK totalt.

Avløpsutvalget

Avløpsutvalget består av Steinar Gundersen, Bernt Nakken og Stig Lidsheim.

Webutvikling:TerraNor, Design: Iaxa design, Webmaster